Kommuner som har innført medisineringsroboter i hjemmetjenesten halverer kjøring og CO2-utslipp. Samtidig oppleves hverdagen bedre for de som mottar hjemmehjelp.
En medisineringsrobot sørger for at langtidsmedisinerte tar riktig medisin til riktig tid, hver dag hele året. I mange kommuner brukes likevel store ressurser på at personell i hjemmetjenestene kjører fram og tilbake for å gi medisin. Dette er ikke bare unødvendig bruk av ressurser, men selvsagt også lite klimavennlig. Evalueringer fra kommuner som har gått over til medisineringsroboter er klare.
I Røyken har man undersøkt 13 av sine tjenestemottakere med medisindispenser. Hjemmetjenestebesøkene har blitt redusert med 30-70 prosent, noe de har regnet ut tilsvarer 13 726 km og 2540 kg CO2-ekvivalenter per år. Ski kommune har evaluert og kommet fram til at kjøringen er redusert med 50% på de som har medisineringsrobot. Tromsø har undersøkt effekten på tre av sine tjenestemottakere og funnet ut at de sparer 54 km kjøring per dag på disse tre tilsammen. Ut fra de kommunene vi har tall fra ser det ut som en reduksjon på ca 50%, eller 18 km per bruker per dag, som én kommune fant ut.
Antall mottakere av omsorgstjenester som inkluderer helsetjenester er 185 000 i følge SSB-tall fra 2016. Om halvparten av disse blir forsynt med medisiner av hjemmetjenesten kommer vi opp i 100-tall millioner kilometer i året. Kan dette halveres snakker vi om store mengder i sparte CO2-utslipp. Og det med noe så enkelt som medisineringsroboter.
Mange vil tenke at når mottakere av hjemmehjelp får færre besøk, gir det en dårligere tjeneste. Evalueringene fra kommuner og Helsedirektoratet er imidlertid klare på at med en medisineringsrobot blir brukerne mer selvstendige og opplever økt mestringsfølelse. De slipper å vente på besøk fra hjemmehjelpere til alle døgnets tider og blir mer frie.
