Mer helsehjelp hjemme. Hva skal til for å lykkes?

Helsemyndigheter over hele Europa ser i økende grad ut til å være enige om én ting:

Mer av helse- og omsorgstjenestene må kunne leveres hjemme.

Dette ble tydelig under den politiske uken i Almedalen i den vakre byen Visby i Sverige. Arrangementet samler hvert år tusenvis av politikere, ledere i offentlig sektor, representanter fra næringslivet, forskere og eksperter for å diskutere samfunnets fremtid, inkludert hvordan fremtidens helsetjenester bør utvikles.

Dette er en utvikling vi også ser tydelig i Norge. Gjennom reformen Bo trygt hjemme har myndighetene satt en tydelig retning: Flere skal kunne bo trygt hjemme lenger, samtidig som helse- og omsorgstjenestene skal bli mer forebyggende, målrettede og bærekraftige. Dette krever nye måter å organisere tjenestene på, og bedre utnyttelse av både teknologi og personell (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023; Helsedirektoratet, 2025). 

På tvers av diskusjonene var det bred enighet om retningen. Helse- og omsorgstjenestene må komme nærmere den enkelte, med større vekt på forebygging, primærhelsetjenester og tjenester som leveres i hjemmet.

Kjernen i mange av samtalene var en personsentrert tilnærming. Fokus skal være på mennesket og dets behov. Teknologi er ikke målet i seg selv, det er et verktøy som gjør det mulig å levere bedre helsehjelp.

Samtidig er det et tydelig gap mellom ambisjon og virkelighet.

Behovet for helse- og omsorgstjenester fortsetter å øke i takt med en aldrende befolkning. Ressursene er begrensede, og mange helse- og omsorgsorganisasjoner sliter med å rekruttere og beholde ansatte. 

Det diskuteres i liten grad om teknologiske løsninger, enten det gjelder fallforebygging, legemiddelhåndtering eller trygghetsalarmer, faktisk endrer hvordan helsehjelpen leveres, eller om de bare digitaliserer eksisterende arbeidsmåter.

Altfor ofte legges ny teknologi oppå gamle prosesser. For hver ny løsning som innføres, bør vi også stille et annet spørsmål:

Hva kan vi slutte å gjøre?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet når ny teknologi tas i bruk. Hvis svaret er «ingenting», er det liten grunn til å forvente at kapasiteten i helsetjenesten faktisk øker. 

Hvis en løsning ikke reduserer avhengigheten av manuelle rutiner, tilgjengelighet på personell og gjentatte daglige oppfølginger, er det lite sannsynlig at den skaper reell kapasitet. Den kan forbedre deler av en prosess, men den vil ikke transformere den.

Dette perspektivet er fortsatt ofte fraværende i innkjøps- og anbudsprosesser. 

Løsninger med lavere kostnader er ofte enklere å godkjenne fordi de krever mindre investering og mindre organisatorisk endring. Men dersom de passer sømløst inn i eksisterende arbeidsflyt uten å endre den, vil presset på helsetjenesten bestå på lang sikt.

Den samme utfordringen ser vi i offentlige anskaffelser. Når hver kommune eller region utarbeider sine egne detaljerte kravspesifikasjoner, blir det vanskeligere å skalere vellykkede innovasjoner. Anskaffelser bør ta utgangspunkt i behov, ønskede resultater og målbar verdi, ikke bare kjøp av et bestemt produkt eller en bestemt tjeneste.

Innovasjon må bli en integrert del av hvordan vi bygger morgendagens helsetjeneste, samtidig som vi ivaretar dagens.

Hos Evondos er dette tankesettet grunnlaget for vår tilnærming. Vår automatiserte løsning for medisindispenser er utviklet for å integreres sømløst i eksisterende helsetjenester, samtidig som de reduserer behovet for manuelle legemiddelrutiner og gjentatte hjemmebesøk fra helsepersonell. Målet er ikke bare å digitalisere en prosess, men å redusere den operative belastningen på helsetjenesten og frigjøre kapasitet til pasientnær omsorg. 

Den viktigste lærdommen fra den politiske uken i Almedalen er ikke at helsetjenesten mangler retning. Retningen er allerede tydelig.

Det vi trenger nå, er et sterkere fokus på hvilke investeringer som faktisk endrer systemet, og hvilke som bare bidrar til å opprettholde det.

Å flytte mer helsehjelp hjem til den enkelte vil ikke lykkes gjennom gradvise forbedringer alene. Det krever løsninger som skaper reell operasjonell endring, leverer målbar verdi og legger til rette for et mer personsentrert helsevesen, rustet for fremtiden.

Vil du vite hvordan Evondos kan bidra til en mer bærekraftig og fremtidsrettet helsetjeneste? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan skape langsiktig verdi sammen.

Kontakt oss her

Kilder:

Helse- og omsorgsdepartementet (2023). Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20222023/id2984417/?ch=1 

Helsedirektoratet. (2025, 18. desember). Bo trygt hjemme. https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/forsoksordninger-og-prosjekter/bo-trygt-hjemme