Medisineringsroboter i Bydel Alna
Bare i 2019 har bydelen tre ganger måttet øke målene sine for utplassering av automatiske medisindispensere. - Vi er overrasket at det finnes et så stort behov der ute, sier avdelingsleder i Bydel Alna, Viktoria Ingvaldsen. De er fornøyde med at mange brukere nå får medisin til rett tid, kombinert med at de ansatte tenker velferdsteknologi i møte med brukerne.
Bydel Alna i Oslo deler i dag ut rundt 200 medisindoser daglig gjennom Evondos' medisindispensere. Over 100 roboter er plassert rundt i bydelen hos ulike mottakere i hjemmetjenesten. Dispenserne blir ikke satt ut vilkårlig, bydelen gjør nemlig en grundig kartlegging for å finne frem til brukere som virkelig har behov.
Involvering og god opplæring
"Vi må gjøre denne jobben ordentlig, ellers kommer dispenserne fort tilbake til oss igjen", sier Sara Fiske Nes. Hun har bakgrunn som sykepleier, men jobber med ordningen på heltid etter å ha blitt ansatt i Bydel Alna i mars i år.
Viktoria Ingvaldsen er avdelingsleder for fag og utvikling i bydelen og har tatt grep på området for fjernpleie hjemme hos brukerne. Hun har fått på plass 2,5 årsverk for å få skikkelig fart i arbeidet.
"Vi er gode på informasjon og involvering, det tror jeg bidrar til at alle føler eierskap til dette. Opplegget blir ikke tredd ned over hodet på noen, men vi gir skikkelig opplæring og følger opp, sier Ingvaldsen. Hun har bevisst ansatte sykepleiere med erfaring fra hjemmetjenestene. Dette er folk som vet hva de ansatte står i, og skjønner hvordan multidoseleveranser etter en medisinplan fungerer."
"Det dreier seg om å gi skikkelig opplæring av de ansatte. Av og til er det teknisk feil ved dispenserne, men som oftest er det brukerfeil. Vi har en kontinuerlig opplæring og oppfriskning av hvordan roboten fungerer. Vi er med ut sammen med våre ansatte for å se på dispenserne og gir råd om hva de skal gjøre hvis det oppstår feil", forklarer Fiske Nes.
Øker kvaliteten og frigir tid
For bydelen er det viktigst at systemet fungerer. Så langt tyder alt på at de 100 dispenserne blir brukt riktig. Over 99 prosent av medisinene fordelt gjennom dispenserne blir tatt av mottakerne selv til rett tid. I begynnelsen var det i overkant mange varsler og alarmer, men det har bedret seg etter hvert som rutinene har begynt å sitte, og at de ansatte kun forholder seg til ett dispensersystem.
"Vanligvis venter jo brukerne på besøk fra oss, ofte flere ganger om dagen. De tar medisinen sin i forbindelse med mat. Får du morgenmedisinen klokken 11 og lunsjmedisinen klokken 13 blir det altfor kort tid mellom dosene. Derfor er det så viktig at medisinene blir tatt til rett tid, sier sykepleieren."
"Vi har prøvd og feilet litt. For ett år siden satte vi i gang utplassering rett før jul som ble litt galt tidspunkt. Vi så også at teamet som jobbet med dette måtte være synlig og hjelpe til når det var behov. Og i noen tilfeller trenger vi å involvere de pårørende, fordi det er greit å vite at det står en maskin i stua og hvorfor det skal brukes en robot. Det er ikke alltid brukerne selv forstår eller kan forklare hvorfor", sier Ingvaldsen.
Hun sier at de nå får flest klager fra brukerne hvis roboten må returneres til bydelen på grunn av teknisk feil eller menneskelig svikt. Den er blitt veldig populær.
"Vi drev mye med myteavklaringer i starten. Ansatte i kommunen tenkte at robotene skulle ta arbeidsoppgavene og at de etter hvert kom til å miste jobben, Det er jo ikke tilfelle. Dispenserne fungerer som en avlastning som gir bedre kvalitet. Brukerne får riktig medisin til rett tid, noe som lærer brukerne å mestre sin egen hverdag. Samtidig får jo våre ansatte mer tid til andre gjøremål", sier Ingvaldsen.
Gode brukeropplevelser
Sara Fiske Nes tror det kan være flere brukere som kan få utplassert medisineringsroboter i bydel Alna
"Det er brukere vi ikke har fått kartlagt. De må selvsagt kartlegges i forkant, det nytter ikke bare å sette dispenserne ut, sier hun. Bare i løpet av året har behovet økt tre ganger, først til 40, så til 80. I dag er det 100 dispensere ute. I løpet av fire måneder økte antallet med 70 roboter."
"Vi føler at Evondos-dispenseren er sikker, det er lite feil med dem. Noen brukere synes den er veldig stor, men da forklarer vi dem at det er fordi den er så sikker. Det er lett for brukerne å skjønne seg på den ene grønne knappen man skal forholde seg til, dessuten snakker den. Det er i tillegg en stor nok skjerm med dato. Det gjør at brukerne kan følge med", sier Fiske Nes.
"Vi sparer tid og får samtidig flere timer til dem som trenger det. Det kommer flere og flere brukere som er stadig sykere i vår bydel, det er en økning vi må håndtere fremover. Derfor er det desto viktigere å effektivisere driften av helsetjenestene. Dispenseren fungerer etter intensjonen. Gevinsten for oss blir de gode brukeropplevelsene: Vi hører at de trives med maskinen og at de nå føler seg mye mer selvstendige", sier Ingvaldsen.
Holdningsendring hos ansatte
Hun tror nøkkelen for bydelen er at de har fått endret stemningen internt i forhold til bruk av roboter.
"Vi er mest stolte av at vi har fått snudd tankegangen blant de ansatte. Det var mye skepsis i begynnelsen, og vi måtte avlive noen myter. Nå fokuserer de som er involverte på mestring og kvalitet fremfor problemer. Nøkkelen er forankring og stadig forklare hvorfor disse maskinene er nyttige. Det som overrasker oss er at brukerne plukker dette opp så lett. Vi selv er jo i en generasjon hvor teknologi er en naturlig del av hverdagen. Det er morsomt å se at de eldre generasjonene også mestrer maskinene så godt", sier Ingvaldsen
Roboten forbedrer livskvalitet for rusavhengige
"Når hele livet er fokusert på medisinering, er det ingen tvil om at medisineringsroboter har gjort brukerne mye mer selvstendige. Det har hevet livskvaliteten deres betraktelig", mener vernepleier Merethe Grytdal i enhet for psykisk helse og rus i Tromsø kommune.
Tromsø kommune startet med Evondos’ medisineringsroboter allerede i 2016 og har i dag 46 roboter blant brukere i kommunen. Den plasseres hjemme hos langtidsmedisinerte personer, med formål å lette hverdagen og eliminere bekymringer rundt medisinering.
I Tromsø benyttes robotene både innen rus- og psykisk helse og i hjemmetjenesten. På avdeling Lanterna, hvor de fokuserer på rusmisbrukere, er den positive effekten veldig tydelig.
"Vi erfarer at brukerne er blitt langt roligere fordi de har følelsen av å ha kontroll på medisineringen. Før ringte de en rekke ganger i løpet av dagen fordi de lurte på når vi kom innom. Nå kan de ta medisinene på faste tidspunkt. Noen av dem tar til og med roboten med på kjøpesentre. Slik er de blitt langt mer uavhengige av oss i helsetjenesten", sier Grytdal som er fagkoordinator på avdeling Lanterna i Tromsø.
Må kartlegge grundig i forkant
Ikke alle brukere kan imidlertid få tilgang til robotene. Det krever en grundig kartlegging før klarsignal gis. Noe prøving og feiling har det også vært, spesielt de første årene.
"Når vi plasserer robotene ut, er vi veldig klare på at de er erstatningspliktige hvis de ødelegger roboten. Brukerne må signere på at de forstår dette. Det utløses en alarm hvis enhetene skulle bli brutt opp. Vi hadde noen tilfeller med dette i starten, men ikke i den senere tid. Det hender også at vi i perioder fjerner roboten fra enkeltbrukere som er ustabile, sier hun."
"Ofte er brukerne kritiske og nervøse i starten, men det bedrer seg som oftest ganske fort", sier hun.
Flere positive effekter
Ett av tiltakene for å informere om innføringen av avstandsoppfølgingen, er et felles informasjonsskriv til fastlegekontorene. Det har vært viktig for å avklare hva produktet er, hvorfor det blir tatt i bruk og hva slags effekter man kan forvente seg.
Informasjon og involvering en essensiell del av prosessen. Ikke bare til brukerne og legene, men også internt til ansatte i kommunen. Og de positive effektene kan enkelt registreres: man slipper hjemmebesøk med reisevei på opptil én time til enkelte brukere, og det blir ingen ventetid hos brukeren for å få medisinen sin.
"Når folk forstår hva disse robotene kan brukes til og ser effektene, både for brukere og vi som jobber med dem, blir mange positive. Ikke minst at vi har kuttet ned på all kjøringen er veldig bra. I tillegg har vår avdeling kunnet kutte ut turnusen i helgene", forteller Grytdal.
For få maskiner
Spesialistvernepleieren i Tromsø kommune merker at det også er skjedd en holdningsendring, spesielt i denne ekstraordinære perioden hvor de fleste må holde avstand til hverandre.
"I forbindelse med smittevern er det mange som nå ser hvilken nytte vi har av denne teknologien. Det er flere som har våknet med hensyn til avstandsoppfølging. Det er ingen tvil om at vi per i dag har for få roboter i forhold til alle brukerne som trenger det, sier hun og har tro på at det vil føre til en utvidelse fremover."